Julegaver!

Jeg har fått julepakkesanger: dunkåpe, lue og oransjestripete Kari Traa-truse. Mest fantastisk var Gryffindor-skjerf i rein ull fra opphavet, tilkjempet på Hamley's i høstferien og visstnok til ågerpris. Jeg tviler ikke.

Men den store overraskelsen kom under trening i dag: jeg har fått tølt! I dag kunne jeg nemlig jogge rolig avgårde på langturpuls, og det har da aldri skjedd før. Jeg vet ikke hvem står bak akkurat den gaven, men jeg håper i det lengste at det ikke er et Norell-sprell som bare forsvinner, men en varig gave. Lov å håpe.

Norefjell

Jokke, Tigern og jeg var på Norefjell i helga som var, på Bjørnebo, hytta til familien til Karl. Værmeldinga var upåklagelig: meldt snø, sol og storm. Ikke samtidig, men det får da være grenser for hva en skal kreve.Tanken vår var at vi kanskje kunne klare å karre oss inn til Høgevarde før stormen kom, for om den kom over oss der oppe ville vi få den i ryggen likevel. Ok, på med feller, sportstape og splitter nye skistøvler fra jula i fjor – Varg Skrukkedal eller noe sånt, knallstive og i fint, svart skinn. Opplegg for katastrofe altså, nye skistøvler går aldri bra, men de må jo gås inn, og en gang må være den første dagen i nye skistøvler også. Jeg noterer mens jeg skriver at det faktisk er veldig lett å skrive skitstøvler i stedet for skistøvler, tro om det er et frampeik?

Hadde ikke kommet så veldig langt (4km) før Skrukkedølene begynte å ete seg inn i hælen min, men de spiste pent, så vi labba videre mot Høgevarde. Været var helt nydelig, men når vi passerte tregrensa ville det være løgn å påstå at vi ikke så tegnene – det føyka godt over alle sørvendte rabber, ja. Men vi tråkka nå på, det er jo merkestikker til Høgevarde, og sikten bakover var aldeles glimrende. Jeg syntes det slutta å bli en hyggelig skitur da jeg måtte på med vindvotter i motbakke, og etterhvert var det ikke noen vits i å spille tøff, det er veldig hyggelig med pelskant på hetta. Uten kart, GPS-koordinater, sikt forover og med gradvis avtagende sikt bakover var det bare et tidsspørsmål om når vi måtte snu, og det gjorde vi da vi ikke kunne se merkestikkene lenger.
Nede i dalen hadde vinden begynt å gjøre seg gjeldende, men vi fant oss et riktig skjermet og fint sted til lunsj, før vi begynte å traske mot Tempelseter og et stikryss Jokke mente å huske fra i fjor. Men det begynte å bli mørkt, og tilslutt snudde vi likevel, for å være sikre på at vi kom tilbake en vei vi var kjent, i tilfelle det skulle bli mørkt før vi kom tilbake.Søndagen var Jokke og jeg innstilt på å traske innover mot Tempelseter for å se hvor langt unna dette krysset vi hadde vært, og fant i grunnen ut at det ville vært ganske hipp som happ om vi hadde gått rundt. Jeg orka ikke å gå helt til Tempelseter – hadde jo vannblemme på den ene hælen og to wannabe-blemmer på den andre, og var i grunnen ikke så innstilt på å la dem utvikle seg. Glad for det i dag – i år har det blitt jul i strømpelesten.
To ting har irritert meg:1) hva i all verden er poenget med sportstape uten lim, og 2) hva er galt med løypebaser som ikke kjører løype i -5 og med ti centimeter nysnø?!

Ikkje shopping men PhotoShopping!

Min superkollega Kristian ga meg eit kræsjkurs i PhotoShop her om dagen, og her er resultatet - Elgelina!

Penthouse Playboys

Jokke og jeg hadde en av årets sjeldne turer ut i går, på Penthouse Playboys' tradisjonelle julekonsert på Rockefeller. Det kunne jo uansett ikke toppe fjorårets konsert da jeg fikk gleden av å synge duett med selveste Jens Pikenes, så vi satset bare på å ta et par pils og more oss. Og gjett om vi moret oss - Lill Lindfors var intet mindre enn stor som gjestestjerne, og i duetten med Pikenes overkjørte hun ham fullstendig - hun eide den scenen!

Det er da utgjort

Det går virkelig ikke an å ikke bli helt gåen i beina etter første skitur, det er rett og slett ikke mulig! Og på søndag var jeg jo flink, holdt rolig tempo (bortsett fra i aller siste runden da jeg bare måtte spurte fra Jokke) og ga meg etter bare fire runder. Og det gikk greit med arma, ikke noe vondt i triceps, men ryggen er helt av, og innoverførerne og hofteleddsbøyerne er helt numne - klarer ikke å løfte beina så høyt at jeg får på meg sokker engang, må holde beina oppe med arma. Kjære vene. Men midt oppi misæren må det legges til at av alle årets selvpåførte treningsvondter er det vel ingen som er så etterlengtede som skisesongens første?

Framovermelding?

Hørt om framovermelding? Det er det samme som tilbakemelding, men framovermelding gir tredobblet ordpoeng i pisspreik-scrabble.

Fram og tilbake er like langt, sier nå jeg, men jeg er jo kjent for å være surmaga.

Blogged with the Flock Browser

Det snøøøøør!

Det snør ute! Fiiiiin, tørr snø, sånn som ikke har dårlig tid, men tar seg tid til å se seg litt om på vei ned mot bakken, og som blir til skiføre når det blir mye av den. Fiiiine snøen!

Blogged with the Flock Browser

Julekalender

Jeg er ikke noe særlig julefan, jeg, men jeg er veldig glad i saker og ting, så jeg liker godt å få pakker. Og i dag lå det en julekalender i hylla mi på jobben! Jeg har nemlig en hemmelig adventsvenn, tildelt ved loddtrekning. Konseptet er enkelt: alle som vil være med skriver navnet sitt på en lapp i en kakeboks (eller noe annet hult). Deretter trekker alle en lapp hver, og der står det da altså et navn. Det er din hemmelige adventsvenn. Og da skal man gjøre noe litt hyggelig for denne vennen uka etter, gi et lite dikt i hylla, en liten twistbit eller en annen liten oppmerksomhet. Og i dag fikk jeg altså en julekalender, med sjokolade!

Blogged with the Flock Browser