En hyllest til bibliotekene

Jeg har alltid likt bibliotek. Da jeg var liten til jeg ikke var fullt så liten dro Mamma og på biblioteket på Strømmen nesten hver fjortende dag. Der var barneavdelingen til høyre, og voksenavdelingen til venstre, og utlånsskranken midt i mot. Biblioteket på Strømmen lå i en unnselig trist bygning ved siden av politistasjonen, som lå i en tilsvarende unnselig bygning, og man måtte virkelig vite om det for å legge merke til det.

For meg var det himmelen. Jeg elsket å gå rundt blant hyllene, trekke ut bøker jeg hadde lest før, eller bøker med rare rygger. Jeg likte best de bøkene som hadde bilde på forsiden og en liten vaskeseddel bak, en liten smakebit der jeg kunne få en idé om jeg kunne forvente meg en verden jeg ville bli en del av mellom permene. Ofte lånte jeg bøker flere ganger, jeg har lest de fleste av Astrid Lindgren flere ganger, det samme med Roald Dahl. Og så var det hele tiden dette med hva som var inne - hvilke Lindgrener var inne i dag? Og Roald Dahl ga jo ut bøker på den tiden, så noen ganger hadde det kommet en ny en! Jeg husker fortsatt følelsen av å ha oppdaget en skatt da jeg plutselig oppdaget at Roald Dahl skrev for voksne også, og at hvis jeg bare gikk til venstre ville det være enda flere Roald Dahl-bøker der!

På videregående slutta jeg å lese i en periode. En blanding av at jeg hadde mye skolearbeid og at jeg en stund sleit med senskader etter å ha lest Sagaen om Isfolket. Oppholdet i Cambridge og England introduserte meg til Penguin Popular Classics til ett pund stykket, og jeg var i mange år bokkjøper i stedet, helt til bokhylla ble for liten og jeg var nødt til å innse at jeg ikke kunne drive med denne bokhandlinga. Og da jeg kom tilbake til Oslo i fjor fikk jeg nytt lånekort på Deichman - jeg var tilbake i himmelen. Til å begynne med brukte jeg Deichman mest til å låne pensumbøker - jeg mener, ingen med vettet i behold bruker frivillig penger på Niels Lyhne. Deichmans hjemmesider åpner for at man kan bestille bøker i forveien, slik at hvis en ikke trenger boka før i mars, så kan en i desember sitte og reservere den, men med tidligste hentedato i mars. Genialt! Hjemme foran pcen kan en reservere både musikk, film og tegneserie, mye er tilgjengelig på originalspråket, og en kan i ro og mak bestemme hvor verket skal utleveres. Det er så utrolig bra! Sørgelig nok er ikke samlingene i Akershus like lett tilgjengelige for den enkelte bruker, og det er litt leit, for litt av sjarmen er at jeg nå kan sitte og surfe etter bøker, litt på samme måten som jeg gikk rundt og trakk ut bøker på Skedsmo bibliotek en gang på 80-tallet. Vel og merke i Oslo, altså. Akershus-samlingene må jeg fortsatt bruke bibliotekar til, og vel er bibliotekaren på Frogn super (seriøst, hun rocker!), men det er jo i stunder som i dag at jeg kommer over ting jeg har lyst til å lese, ikke når jeg haster fra en engelskklasse til en annen!

Det Deichmanske bibliotek viser at vi til tross for å være en gjeng bortskjemte sutrepaver likevel evner å opprettholde enkelte siviliserende trekk. Måtte biblioteksordningen vare til evig tid.

Blogged with the Flock Browser