Frusstrerenne da!

Atte på onnsdan så sku Ellen komme jæmm tili å vi sku hade hyggli å sånn å jeg gleda meg til det da. Åsså kåmma jæm, men hu hadde glømmt nøkkærn sin så hu komke inn! Menn jeg hørta jo å vi prata sammen jænnåm brevskrekken som de alldri kommer no i å hu spørte om jeg kunne låsa inn. Å jeg prøvvde da, å klattra åpp å datt nerijæn å klattra åpp ijen å datt ner. Å så prøvvde jeg å dytte en stol bort til døra, men det er sånn trillestol å den hengte sæ opp i en ledning å jeg fikkn ikke løs for jeg kunnke gnage a ledningen heller jeg kunne fått støt å sånn. Åsså måtte jeg bare ji åpp å høre at Ellen satt i gangen å ikke komm inn å Jokke vakke her. Da følte jeg meg liten, da. Å ikke så velldi tigerbarsjk. Å.