Elever på godt og vondt

Jeg har aldri vært en sånn som skulle jobbe med "noe med mennesker", men 15 år seinere står jeg der altså. Og det er en til tider blandet fornøyelse - som lærer blir en stadig kjefta på, bebreidet og klaget på. Noen ganger tar jeg meg i å tenke at dette kan da ikke gå bra.

Men i rettferdighetens navn, de aller fleste av elevene er jo ordentlige, trivelige, velvillige og engasjerte. Og når jeg tenker på hvor flotte elever jeg har i tredjeklassen min, da tar jeg meg i å tenke at det nok skal gå helt fint å overlate verden til dem. Det blir bra, det.

Grattis, Jokke!

Så er trekninga klar: Jokke kjører Norseman 2010!

Engler meg her og engler meg der

Jeg veit ikke hva som er verst - at prinsessa starter engleskole, at hun virkelig ser ut til å tru på dette englestyret sitt, at hun og medfidelisten nå tilbyr både helgekurs og selvhjelpsbok i skytsengeljakt, eller at NRK gir henne gratisreklame i beste sendetid.

Jaggu godt hun hadde vett til å si fra seg høyhetstittelen, for dette er da vitterlig lavmål.

Marsjeline

Etter forrige innlegg har Jokke begynt å kalle meg Marsjeline. Bare fordi jeg fant ei samleplate med Den Røde Armes kor. OK, så liker jeg pauker og basuner - saksøk meg! - og få gjør det så grundig som russerne.

Og så er jeg helt sikkert litt prega av en del teltdøgn sammen med Hansi.

Vorspiel-musikk

I et anfall av mimring om tida mi på Blindern Studenterhjem kom jeg raskt til å tenke på vorspiela hos Hansi og Chris på Sankthanshaugen, og for de av dere som har Spotify - her er vorspiellåta over alle vorspiellåter.

Flexibelt?

Er det ikke litt pussig at man ikke kan få Flexikort på det nye Flexus-kortet?

Sesongens siste på tynne dekk?

Lørdag var jeg på sykkeltur fra Skedsmokorset til Jessheim sammen med Frøy avdeling nord. Det var Morten som inviterte, en av gjengen som var med til veteran-NM på Bryne i sommer. Været var nydelig, og for første gang i mitt liv var jeg helt oppe ved Ullensaker kirke. Ullensaker kirke har alltid vært et kjært landemerke for meg hver gang vi reiste på tur til Odalen og tanta og onkelen min på Slåstad, men jeg har aldri vært helt oppe ved den. Bildet blei ikke så bra, men her er det likevel. Jeg skulle ta bilde av engelen på taket, men det blei litt skakt:Bildet av sykkelen foran kirkegården blei bedre, og uansett er jo sykkelen veldig fin:

USA-turen min

Som nokre av dykk veit, så var eg i junaiten i haustferien, og det var verkeleg ei oppleving. Eg skulle i bryllaupet til Becky, ei venninne av meg frå Frankrike. Det var i dei dagane då eg satt på stranda i Normandie og pugga franske verb og var lukkeleg over å treffe ein til som snakka engelsk. Utruleg nok har vi klart å halde kontakten over alle desse åra, takka vere Ball of Dirt, WAYN og vanleg straumpost.

Torsdag 24. september, same dagen som favorittfetter Ola har bursdag (hurra for deg!) satte eg meg på flyet til Amsterdam og så Chicago. Eg kunne skrive mykje om reisa, det viktigaste er at eg er oppgitt over at eg måtte skrive inn alt det same på flyplassen som eg måtte på VISA Waiver-sidene og at eg traff Manan på flyet og det var veldig triveleg. Jau, og dei slapp meg inn.

Chicago var ein fantastisk by, heilt der oppe med Wien vil eg seie. Ein kan og bør seie mykje fint om Paris, men den er no full av parisarar og hundedrit. I Chicago har dei klart å få til denne elegante grandeuren, samstundes med at han er like full av blide amerikanarar som han er tom for hundedrit, og det er siviliserande trekk, synest eg. Eg skulle berre vere ei natt i den vindfulle byen, men eg fekk med meg Harry Potter-utstillinga på Museum of Science and Industry, og ein joggetur på Lake Shore Drive før eg dro attende til O'Hare for å treffe Thomas, Olivier og Cristelle og køyre opp til Appleton.

Fredag kveld kom eg til tanta og onkelen til Becky, som gjestfritt nok og typisk amerikansk åpna heimen sin for meg. Dette er Joyce på verandaen foran huset: Laurdag var det bryllaup, og med det bryllaupsmesse, vigselen er jo eit sakrament i den katolske kjerka. Litt merkeleg med nattverd midt oppi det heile, synest eg, men eg slapp no det då.
Festen var artig, men veldiug uformell samanlikna med kva eg har opplevd her heime. No renn ikkje eg i bryllaup i eininga, men her var det korte talar og masse gauling - brudeparet måtte nemleg kysse kvar gong nokon sang ein sang eller sa "love". Eg hadde bunad, og holdt på å daue av varme, litt fordi eg etter å ha truffe 83 mann og fortalt kven eg var og kor eg kom frå flykta ut på dansegolvet som forøvrig var fullt av dei 9 andre europearane..!Søndagen dro eg på tur saman med MTBDarby som eg har blitt kjent med på Team Estrogen-forumet, og vi gjekk tur i High Cliff State Park. Kjempefin tur, og utruleg artig å treffe folk ein berre kjenner frå veven!Becky hadde vore uheldig i Chicago veka før bryllaupet og fått arbeidsvisumet sitt stole, så ho satt fast i USA inntil ho fekk passet sitt attende frå Paris. Utruleg stressande for ho, særleg fordi ho frykta for jobben sin, men sidan ho skulle vere att i USA blei eg invitert med ho og familien til La Crosse og Onalaska. Eg hadde ikkje venta å få sett så mykje til Becky, men no fekk eg fire flotte dagar med ho. Første kvelden, mandagen etter bryllaupet dro vi til Round Lake i Menomenee-reservatet, der både Joyce og Larry og foreldra til Becky, Nancy og Joe har hytte. Der lå vi over, før vi sendte foreldra til Alex og Alex attende til Chicago og O'Hare. Vi dro vidare via Steven's Point til La Crosse. Og i Steven's Point stoppa vi på familien sin hageflekk og plukka vatnmelon, gresskar, solsikker og gulrøtter. Utruleg, altså, så ikkje for meg vatnmellomplukking i Wisconsin då eg gjekk på flyet på Schiphol!
I Onalaska/La Crosse venta nokre fine dagar med shopping, sightseeing og jenteprat, og eg fekk endeleg eit bilete av meg sjølv ved Mississippi.Og som dei perfekte vertane dei var fekk eg tatt nokre bilete frå La Crosse frå Grandad's Bluff. Åsane de ser i bakgrunnen er Minnesota! Eg kjøpte meg Packers-pysj der borte, og det einaste som ikkje gjekk så bra var at dei tapte mot Minnesota Vikings forrige måndag. Ikkje bra. Eg skal forresten skrive nokre ord om den siste dagen i Chicago i eit anna innlegg. Eg var med på ein Architecture Boat Trip, og det var kjempeartig, bileta eg tok der treng eit eiga innlegg!

Siste spikar?

Eg høyrde på radioen i dag tidleg at NRK hadde hatt ei reportasje frå Noregs første dansebandgudsteneste, før vi fekk høyre nokre utdrag. Først tenkte eg som eg brukar, nemleg "er no dette nyhende?" før det slo meg at det er det jo faktisk: no er det slutt for kjerka.

Eg skulle berre ønske dei hadde fått gå ned med flagget til topps.

Vaksinehysteri

Det er en ting jeg ikke helt skjønner med sånn vaksinemotstand: hva skulle motivet være for å gi et helt folk noe som er farlig?

Jeg blir nok aldri noen konspirasjonsteoretiker, jeg ler av chemtrail og, jeg.

Blogged with the Flock Browser

Frost

Årets første skrapesession er gjennomført, og det står klart for meg at jeg må hente fram ulltøyet...