Og det jeg har grua meg mest til. Har ikke akkurat følt meg sikker på at jeg kom til å klare å henge med gruppe 3 hele veien rundt, selv ikke etter generalprøven tirsdag da det gikk helt greit - går alltid fortere i konkurranse. Vel, det begynte bra, hoffotografen Guy dukket opp fra ingenting da jeg sto på startstreken og tok bildet over. So far so good.
Til Tveita lå jeg foran i feltet, og svidde av en del krutt på å ta inn den delen av gruppe 3 som lå rett foran oss. I motbakkene blei feltet roet ned av lagleder Hans Ivar, og det hele så riktig lovende ut. Vi delte oss i rask gruppe og i sein gruppe, og jeg la meg i sein gruppe. Fint.
Et eller annet sted mellom Tveita og Furuset slutta det å virke, farten gikk av seg sjøl, det vil si altfor fort for meg, og da forreste del satte opp farta mens vi andre fortsatt var i oppoverbakken, kosta det mye krutt å ta dem inn igjen. Jeg trodde jeg var tredjesist, men det var tydeligvis flere som hadde falt av i bakken. På Furuset hadde jeg nesten tatt inn feltet da jeg hørte noen som brølte "Høyre!" bak meg. Jeg trodde det var Hans Ivar og snudde meg, for vi skulle da vitterlig ikke til høyre. Det viste seg å være et Ceres-felt som kauka, men nølinga mi hadde forårsaket luke til feltet. Da hadde jeg sikkert 190 i puls etter å ha kjørt dem inn, og måtte bare la dem gå. Hans Ivar lå sammen med meg, og vi så at Ann Kristin også hadde sluppet feltet. Det var en grei avgjørelse å bestemme oss for at feltet skulle få dra, og at vi jentene skulle kjøre sammen - Hans Ivar rapporterte nemlig om to jenter som lå bak oss. Ann Kristin og jeg ventet på dem, det var Irene og Sidsel. Og vi kjørte sammen inn, kom inn på 2.41, gruppe 3 kom inn på 2.25, men de var sikkert 20-30 i feltet, og hovedsaklig menn, vi var fire og klarte å karre oss inn på 2.41 - det er bra!
Det gikk ikke så fort, det gjorde ikke det. Men vi kjørte bra sammen, fin displin og bra lagfølelse. Jeg hadde gode bein og kjørte inn de som falt av i bakkene, og det gjorde at vi klarte å komme inn sammen. Mamma sto på Øgardshøgda og heia, og jeg fikk kjøre foran der. På Hektnersletta fikk vi pace av et enormt Asker-felt, jeg tråkket uanstrengt i 50km/t! Et sted uti Enebakk fikk vi henge på et avkjørt Ceres-felt også, og da gikk tempoet opp betraktelig. Etterhvert måtte vi slippe dem, men moro var det lell, og det var riktig tilfredsstillende at vi liksom gjorde det sjøl, vi satt ikke på halen, vi gjorde jobben sjøl, og jeg gjorde mye av den jobben - tok lange føringer og hentet opp slitne lagvenninner.
Etterpå var det tid for å hvile på laubær, og det gjorde jeg på Nøklevann sammen med Guy. Det ble alkoholfritt øl, brødskive med peanøttsmør og nugatti, og dessuten sesongens første dukkert. Må spørre Guy om jeg kan få legge ut bildet han tok - vi måtte jo såklart ha fotografiske bevis for at vi var uti! Vannet holdt forresten 10,5 grader nå, men våtdrakta skal få henge litt til...
