All Time Favourites

En av elevene mine mente jeg skyldte ham minst ei spilleliste i dag, og det kunne jeg forsåvidt være enig i, så nå er vi i gang her i heimen. Etter et par startvansker da jeg ikke fant mer Rammstein enn Du hast og heller ikke klarte å grave fram Bobby Brown, men så kom jeg fram til U2, R.E.M. og så Louis Armstrong. Derfra var ikke veien lang til Elvis, og min bedre halvdel kunne fortelle om da nyheten om kongens død spredte seg mellom blokkene på Stovner. Lengre kom vi ikke i første omgang, men i løpet av uka kommer det mer...

Marsjeline

Etter forrige innlegg har Jokke begynt å kalle meg Marsjeline. Bare fordi jeg fant ei samleplate med Den Røde Armes kor. OK, så liker jeg pauker og basuner - saksøk meg! - og få gjør det så grundig som russerne.

Og så er jeg helt sikkert litt prega av en del teltdøgn sammen med Hansi.

Vorspiel-musikk

I et anfall av mimring om tida mi på Blindern Studenterhjem kom jeg raskt til å tenke på vorspiela hos Hansi og Chris på Sankthanshaugen, og for de av dere som har Spotify - her er vorspiellåta over alle vorspiellåter.

Thank you for your music!

Så var det over for The King of Pop, Michael Jackson døde i natt. En fantastisk låtskriver og danser med et bemerkelsesverdig liv og en merkverdig oppførsel har fått sitt endelikt. 50 år er ingen alder for ei gammel klokke, og det er sørgelig - jeg som så mange andre var veldig opptatt av Michael Jackson da jeg var tenåring, og han var og er et ikon for min generasjon. Jeg kjenner jeg blir litt lei meg, faktisk, men gleder meg over alle de fantastiske låtene han etterlater seg.

Den beste årstida!

Hjemme hos oss krangler vi litt om hvorvidt våren er en bra årstid eller ikke. Jokke kaller den foraktfullt for hundebæsjsesongen, oppkalt etter alle de ekle rukene som dukker fram når snøen er borte. Jeg ser poenget, jeg forbanner ukentlig hundeeiere som ikke peller med seg driten etter bikkjene sine. Men så er det nå resten av denne våren da: lukta av jord, hestehovene som stikker seg ut mellom snøflekkene, fuglekvitteret som gjør at en ikke får sove og må bruke ørepropper om natta, lyse kvelder, sprudlende bekker og muligheten til å løpe på skogsstier igjen - det er så deilig! Og på toppen av det hele, så veit en at enda er det ikke sommer, det beste gjenstår fortsatt. Om sommeren veit en at det bare blir verre, høsten kunne med fordel vært avlyst, synes jeg, men om våren, da er det bare masse bra som venter!

Da jeg bodde på Blindern Studenterhjem pleide Hans-Georg og jeg å løpe langtur på søndagene. Vi dro opp fra Rikshospitalet og oppover lia, noen ganger over Voksenkollen, andre ganger inn fra Båntjern. Og vi løp i gjørme og snø, på røtter og stein, men mest av alt på fine skogsstier. Vi løp oss nesten alltid litt bort, og vi kom stadig ut igjen på rare steder. Vi fikk aldri helt oversikt over stiene der oppe. Vi var nesten alltid dekka av gjørme og jord når vi kom hjem, og vi rakk alltid bare såvidt middagen. Som vi forøvrig slukte med en slik appetitt at det var bare flaks at ikke servise og bestikk gikk ned i samme slengen.
I dag har jeg vært på en slik fin vårtur igjen, denne gangen sammen med Guy. Vi løp oss litt bort, og litt tilbake igjen, og vi så blåveis og hvitveis og ekorn og litt snø, men ikke hoggorm. Stort sett var det tørt og fint, og det er jo veldig hyggelig å ha en løpepartner. Vanntemperaturen i Nøklevann er 6,5 grader. Vi var ute i drøye halvannen time, og for meg er det ikke bare en veldig fin økt, men jeg føler meg nesten litt euforisk når jeg etter flere år med løperkne igjen kan løpe de lange vårturene i skogen! Nå er jeg sliten.

Kulinariske barndomsminner

I steikovnen vår står det nå ei form med Janssons frestelse og syder og koker og sprer liflige dufter ut i leiligheten der jeg sitter og er kjempesulten etter skitur. Og da kom jeg på at Jansson er en av mange sånne gode retter som jeg fikk da jeg var liten og som jeg stadig går rundt og drømmer om. Janssons frestelse var sånn lørdagsmat, som vi så til det som måtte være av NRKs lørdagsunderholdning og som jeg fikk brus til. Jeg drakk ikke så mye brus da jeg var liten, jeg fikk brus når Mamma og Pappa drakk øl, det var regelen, og det var stort sett bare i helgene.

Pølser på termos er en annen variant. Mamma var hjemme med meg da jeg var liten, og da dro vi ofte på skitur om vinteren. Jeg husker ikke så mye av det, men jeg husker pølsene på termos, kakao, at Mamma hadde med seg ved i sekken og lagde bål, og jeg husker at jeg av og til fikk holde i pilkestikka til noen av isfiskerne på Nordbysjøen. Det var stas. Jeg hadde aldri ordna pølser på termos sjøl helt til for noen år siden da jeg kjørte Jokke til Langnes etter vinterferien. Vi spiste pølser fra termos i lompe i hagen til meteorologisk institutt på Tromsøya. Ellers er pølser og pommes frites en greie. Pappa er utrolig god på pølser og pommes frites, og seinest på fredag fikk jeg en tekstmelding om at de hadde det til fredagskos. Da jeg var i Bolivia og var høydesjuk og kvalm i Condoriri Base Camp (jeg klarer ikke å få i meg mat når jeg er høydesjuk, men jeg er jo sulten for det) var det Pappas pølser og pommes frites jeg drømte om. Og da jeg kom hjem til Norge var det det jeg fikk. Teltkameraten min, Hansi, drømte om kjøttkaker. Hansi har forresten en annen kulinarisk nostalgigreie, og det er den sjokoladen som heter Lohengrin. Jeg hadde aldri smakt den før han fortalte at det var den han pleide å spise på tur da han var liten, og etter det hendte det at jeg kjøpte en sånn til ham når vi var på tur sammen. Vi har forresten til felles at vi begge pleide å få cola med isbiter når vi kom hjem fra skitur, og jeg vil fortsatt gjerne ha det. Men det blir ikke det samme uten at det er i de fine glassene vi hadde hjemme, de med sånne kuler under.

Jokke er i himmelen når han får kakao og brødskiver med kaviar til. Jeg er mer på te-kjøret, men vil gjerne ha banansjokolade til, du vet, sånn gul som er forma som en banan. Mamma og jeg spiste alltid sånn i bilen når vi skulle noe sted, og den er fortsatt blant favorittene. Det er vel egentlig feil å kalle den for noe som helst med sjokolade, det er jo mest skum og kliss, men den er den beste sjokoladen uansett. Det som er litt kult med slik nostalgi er at det ikke alltid er så mye som skal til for å gjøre noen en kjenner skikkelig glad, bare ved å fikse kaviarskiver og kakkis, eller pølser på termos.

Feitetysdag, Fat Tuesday,...

...Shrove Tuesday, Mardi Gras eller Pancake Tuesday, kjært barn også vidare. Vi fulgte tradisjonen eg blei introdusert for i 1996 i Cambridge, og åt pannekaker i dag. Eg skulle gjerne vist dykk bilete av dei flotte pannekakene eg laga, men Jokke har ete dei opp.

Tidlege kvad

Eg har lagt til nokre tur- og treningskvad frå før eg eigentleg byrja å skrive blogg. Eg kjem til å gjere det, for eg har både gode historier og flotte bilete å leggje ut. Førebels har eg lagt ut eit kvad om Russetindsovernattinga i juli 2006, ein fantastisk tur eg vil hugse til eg døyr, og tevlingskvadet mitt frå Busemann same året. Det var responsen eg fekk på tevlingskvadet mitt frå Busemann som opna augo mine for at eg faktisk er litt flink til å skrive. Sjølveste Ingrid Russøy skrøyt av det, og ho lirar ikkje av seg kompliment om det ikkje ligg tyngde bak.

Midtvintersblot

I dag er det midtvintersblot etter gammal tradisjon, og då måtte vi feire. Vi ville eigentleg blote med blodmat (så passande!), men så hadde dei ikkje blodpølse, så då blei det berre pølse. Og øl, så klart, ingen bloting utan øl, veit de. Og i dag tok vi han heilt ut - ikkje berre blei det øl, det blei lettøl. Vanleg var trass alt å ta i, det er jo mandag i dag. Eg ser at det kan vere grunnlag for å seie at Jokke og eg er veldig trøytte, altså, eg ser det.

Godt nyttår og takk for det gamle!

Eg brukar jo vere meir negativ enn positiv, men i år trur eg at eg får problem med å komme i nærleiken av like mange nedturar som oppturar, i 2008 har eg netto vunne høgde. No veit jo eg av røynsle at ein skal tape like mange høgdemetrar som ein skal vinne, så det er vel berre eit spørsmål om tid før eg treff bakken igjen med eit brak. Sjå der, der klarte eg å vere negativ likevel - snakk om å ha talent. Men, attende til oppturane, og her må eg berre få gje ei skryte-åtvaring:

1. Eg blei ferdig med nordisk grunnfag. Elendige karakterar, men eg er ferdig.
   
2. Mont Blanc erobra saman med Chief Midget.
   
3. Seigmann gjennomført seint men i god stil. Og med gresseleg vondt i ryggen, men skitt au.
   
4. Eg blei godkjent breinstruktør I.
   

I tillegg til desse triumfane har eg vore med på mykje anna som berre har vore gøy eller triveleg:

1. Vinterferien hos i Nordkjosbotn, med fullpensjon og triveleg selskap hos Ingrid.
   
2. Eg har blitt med i IF Frøy.
3. Tur til Demmevasshytta med Jokke.
4. Brekurs på Demmevass saman med Thor, Åke og Mari.
   
5. Dagar på Finse med Sheri.
   
6. Sumardagar på Myrdammen med Mamma og jentene til Kari.
   
7. Instruktørkurs på Demmevass i august - utruleg tøft, men kjempeartig!
   
8. Tur til Falketind med DNT Ung - mitt første føraroppdrag!
   
9. Haustferien på Øvresaga saman med Mamma.
   
10. Weekend break med Jokke på Hvalerbo i november.
    
11. Kolleger som Sandra, Anne, Marianne, Erik, Inger Hilde, Morten og Kristian.
    
12. Eg fekk tølt ein gong i romjula.
13. Jula hos Mamma og Pappa.

Tru kva som skjer i 2009? Eg har brukt dei siste dagene no på å få gnagsår i dei nye skistøvlane mine, dei må vere klare til eg skal føre over Josten i mai. Vidare har eg booka meg inn hos Ingrid i vinterferien igjen, og ho har vel allereide begynt å rydde plass til alt rotet som følgjer. Treninga mi er utan mål og meining enda, all den tid dei la ned Stavern-tri og Seigmann. NM i langdistanse blir arrangert i Holmestrand 19. juli, men bestevenen min Hansi gifter seg dagen før, og eg trur ikkje eg er i stand til å gjere nokon god figur i ein halv ironman dagen etter noko slikt. Så eg ventar og ser kva som dukkar opp. Jokke skal køyre Norseman igjen, og då skal eg køyre følgjebil, ellers er sumaren utan planar. Jau, eg har tenkt å skaffe meg heilårslisens på sykkel, og skal gjere nokre ritt i år, det er ganske visst.

Godt nyttår!

Julekalender

Jeg er ikke noe særlig julefan, jeg, men jeg er veldig glad i saker og ting, så jeg liker godt å få pakker. Og i dag lå det en julekalender i hylla mi på jobben! Jeg har nemlig en hemmelig adventsvenn, tildelt ved loddtrekning. Konseptet er enkelt: alle som vil være med skriver navnet sitt på en lapp i en kakeboks (eller noe annet hult). Deretter trekker alle en lapp hver, og der står det da altså et navn. Det er din hemmelige adventsvenn. Og da skal man gjøre noe litt hyggelig for denne vennen uka etter, gi et lite dikt i hylla, en liten twistbit eller en annen liten oppmerksomhet. Og i dag fikk jeg altså en julekalender, med sjokolade!

Blogged with the Flock Browser

Kvil i fred

På måndag kom det fram at Stavern-tri ikkje skjer til sumaren. Og eg klarar ikkje å la vere å vere skikkeleg lei meg for det. Det var ein kjempesiger å komme til mål der i sumar, og eg har lagt opp treninga mi etter å betre tida mi der til neste år. Og brått, så altfor brått, står eg utan både mål og meining.

Kvil i fred, kjære Stavern-tri, vi er mange som vil sakne deg.

Blogged with the Flock Browser

En hyllest til bibliotekene

Jeg har alltid likt bibliotek. Da jeg var liten til jeg ikke var fullt så liten dro Mamma og på biblioteket på Strømmen nesten hver fjortende dag. Der var barneavdelingen til høyre, og voksenavdelingen til venstre, og utlånsskranken midt i mot. Biblioteket på Strømmen lå i en unnselig trist bygning ved siden av politistasjonen, som lå i en tilsvarende unnselig bygning, og man måtte virkelig vite om det for å legge merke til det.

For meg var det himmelen. Jeg elsket å gå rundt blant hyllene, trekke ut bøker jeg hadde lest før, eller bøker med rare rygger. Jeg likte best de bøkene som hadde bilde på forsiden og en liten vaskeseddel bak, en liten smakebit der jeg kunne få en idé om jeg kunne forvente meg en verden jeg ville bli en del av mellom permene. Ofte lånte jeg bøker flere ganger, jeg har lest de fleste av Astrid Lindgren flere ganger, det samme med Roald Dahl. Og så var det hele tiden dette med hva som var inne - hvilke Lindgrener var inne i dag? Og Roald Dahl ga jo ut bøker på den tiden, så noen ganger hadde det kommet en ny en! Jeg husker fortsatt følelsen av å ha oppdaget en skatt da jeg plutselig oppdaget at Roald Dahl skrev for voksne også, og at hvis jeg bare gikk til venstre ville det være enda flere Roald Dahl-bøker der!

På videregående slutta jeg å lese i en periode. En blanding av at jeg hadde mye skolearbeid og at jeg en stund sleit med senskader etter å ha lest Sagaen om Isfolket. Oppholdet i Cambridge og England introduserte meg til Penguin Popular Classics til ett pund stykket, og jeg var i mange år bokkjøper i stedet, helt til bokhylla ble for liten og jeg var nødt til å innse at jeg ikke kunne drive med denne bokhandlinga. Og da jeg kom tilbake til Oslo i fjor fikk jeg nytt lånekort på Deichman - jeg var tilbake i himmelen. Til å begynne med brukte jeg Deichman mest til å låne pensumbøker - jeg mener, ingen med vettet i behold bruker frivillig penger på Niels Lyhne. Deichmans hjemmesider åpner for at man kan bestille bøker i forveien, slik at hvis en ikke trenger boka før i mars, så kan en i desember sitte og reservere den, men med tidligste hentedato i mars. Genialt! Hjemme foran pcen kan en reservere både musikk, film og tegneserie, mye er tilgjengelig på originalspråket, og en kan i ro og mak bestemme hvor verket skal utleveres. Det er så utrolig bra! Sørgelig nok er ikke samlingene i Akershus like lett tilgjengelige for den enkelte bruker, og det er litt leit, for litt av sjarmen er at jeg nå kan sitte og surfe etter bøker, litt på samme måten som jeg gikk rundt og trakk ut bøker på Skedsmo bibliotek en gang på 80-tallet. Vel og merke i Oslo, altså. Akershus-samlingene må jeg fortsatt bruke bibliotekar til, og vel er bibliotekaren på Frogn super (seriøst, hun rocker!), men det er jo i stunder som i dag at jeg kommer over ting jeg har lyst til å lese, ikke når jeg haster fra en engelskklasse til en annen!

Det Deichmanske bibliotek viser at vi til tross for å være en gjeng bortskjemte sutrepaver likevel evner å opprettholde enkelte siviliserende trekk. Måtte biblioteksordningen vare til evig tid.

Blogged with the Flock Browser

Anton aus Tirol!

Hansi, denne er til deg!

Vår alles kjære Bent

Jeg kom inn i både Oslofjord Triatlon og bloggverdenen takket vært O3s suverene høvding. Det første innlegget jeg leste i bloggosfæren var dette, og den dag i dag ler jeg så jeg griner når jeg leser det. Man trenger faktisk ikke å ha sittet fast i en sykkeltrøye for å kjenne seg igjen, men det er klart det hjelper. Tribent N'Guru ruler!

Blogged with the Flock Browser

Sommer'n min i Wordle

Klikk på bildet, så kommer dere fram til sommer'n min i Wordle! Skulle ønske den bare kunne blitt skikkelig stor og fin her, men det er vel for å få mest mulig blest antar jeg... Hvis dere skulle ha lyst til å fikse en sjøl kan dere gå hit: http://wordle.net/

...and all that jazz!

Jeg var med Mamma og Pappa på jazzkonsert på Gamme gård utenfor Vestby i går, og der fikk jeg tatt dette lille opptaket av Pappa. Videokvaliteten er litt lurvete, men den viser det jeg ville vise, nemlig det jeg forbinder med jazz.

Pappa'n min er veldig glad i jazz, særlig Billie Holiday, og "What a Little Moonlight Can Do". Den låta slår aldri feil. Først kommer gliset, deretter én fot, så to. Hodet følger raskt etter, og det begynner å se skummelt ut for den gamle vippestolen. Etter at hodet og bein har vippa ei god stund begynner han å tromme takta med fingrene også, og det er mer imponerende enn det høres ut, ettersom han stort sett alltid løser kryssord samtidig. Hele gubben rister og et frydefullt glis strekker seg fra øre til øre. Så begynner'n å ule. "Ooooooooo!" "Ooooooooo" uler Pappa, "what a little moonlight can do for you" synger Billie, "oooooooooo" uler Pappa, helt til de avslutter sammen: "OOOOOOOOOO, WHAT A LITTLE MOONLIGHT CAN DO FOR YOU!"

Det gleder en utflytta Balsfjording...

...når hun finner Balsfjordost i kjøledisken hos den lokale kjøpmannen! Heia Arnes Lavpris!

Blogged with the Flock Browser

Star Trek TNG Theme!

Mitt første møte med Star Trek var i Cambridge, da jeg ble dratt med på kino for å se Star Trek First Contact, og etter det var jeg solgt. I mange år hadde jeg en filmplakat fra denne på veggen, og jeg må si jeg savner den, selv om den var ganske herja etter mange år med inn- og utflyttinger på Blindern Studenterhjem. Mine favoritter har alltid vært Data og såklart Captain Picard, og i alle år har jeg ønsket meg et tema på pcen min som kunne gjøre at den så ut som kontrollpanelet på Enterprise, og som kunne starte maskinen med TNG åpningstemaet...

Geek? Mulig, det.

To boldly go where no-one has gone before!