Karakterbegrunnelser/underveisvurdering

Jeg er ordentlig sur og muggen om dagen. Ikke bare har jeg vondt i en fot, jeg må også skrive underveisvurderinger/karakterbegrunnelser, og det er skikkelig hat. Hat ikke fordi jeg ikke mener at elevene skal få vite hvorfor de får den karakteren de får og hvordan de skal kunne bedre seg, men fordi jeg har gjort alt sammen før. Og det er liksom ikke godt nok.

La meg forklare:

Hver eneste gang jeg retter en bunke innleveringer, så bruker jeg masse tid på å gi eleven en grundig tilbakemelding slik at han veit både hvorfor karakteren blei som den blei og hvordan han skal gå fram for å forbedre seg. Dersom eleven leser det jeg skriver bør det være krystallklart hvordan han skal legge opp arbeidet framover. Men, så skal jeg da skrive en begrunnelse for at terminkarakteren blei som den blei. Hvorfor det? Tilbakemeldingen er jo allerede gitt, og om de ikke har skjønt det etter å ha lest vurderingene på terminens arbeid, så skjønner de neppe det som skrives i denne karakterbegrunnelsen heller! Spesielt ikke siden vi ikke får noe som helst tid til å skrive skikkelige karakterbegrunnelser, så dette er jo mer enn øvelse i copy-paste enn reell vurdering.

Jeg hater bortkastet arbeid, og spesielt når det bortkasta arbeidet også er et hån mot det arbeidet jeg gjør hver gang jeg retter en innlevering - det er visst ikke godt nok det, da.

Hva ligger bak?

Jeg stusser litt over den utvidelsen av skoleåret som har blitt vedtatt i Akershus. Fire skoledager til betyr en hel ekstra arbeidsuke for meg, og den spises selvsagt av sommeren. Planen er liksom at elevene våre skal få alle de timene de har krav på, og det er jo sikkert fint.

Men, jeg synes ikke det er fint at jeg mister deler av sommeravspaseringa mi. Og mine åtte uker er allerede spist inn i ved en haug med planleggingsdager ved skolestart, og da er vi snart nede i seks uker. Huff og huff, sier dere overbærende, bare seks uker sommerferie. Ja, da minner jeg om at jeg har en jobb det er umulig å gjennomføre på den tida det er satt av i resten av året, og at vi alle må bruke fritida vår til jobb, og ikke minst, at vi bruker en hel masse tid på alt mulig slags dill som i realiteten ikke tjener noen hensikt. Og i en tid der det visstnok er vanskelig å rekruttere lærere - hvorfor rasere en av de virkelig store fordelene ved å være lærer? For la oss være ærlige folkens, lange ferier er et vesentlig gode ved å være lærer. Lærere skal ha goder, på den måten rekrutterer vi nemlig gode folk, det kan da ikke være så vanskelig å forstå? Og det er her min kognitive kapasitet ikke strekker til: hvorfor er det så om å gjøre å redusere hvor bra det er å være lærer?

Udir spreller litt til før jul

Siste nå er at vi ikke får bruke tallkarakterer med tillegg nå, det vil si at 2/3, 3+, 4- og lignende ikke lenger er tillatt. Vi får lov til å skrive ved siden av at det er en svak firer eller hva det nå er, så man kan jo spørre seg hva som er poenget. Jeg skriver alltid begrunnelse likevel, jeg, så det har ikke så mye å si for meg, men det kan hende jeg slutter å gi tallkarakterer, så får elevene klare seg med grad av måloppnåelse.

Forøvrig har jeg problemer med å forstå at ikke de tilbakemeldingene jeg gir alle mine elever på alle vurderingene jeg foretar av dem oppfyller kravet til underveisvurdering?

I serien av Udirs absurditeter...

...er vi nå kommet til regler for fraværsføring på vitnemålet. Siste skrik er nå nemlig at elevene skal kunne kreve at 14 dager hvert skoleår skal kunne fjernes dersom fraværet bare bekreftes av - holde dere fast - elevens foresatt om eleven er under 18 år, eller eleven selv dersom han er myndig.

Akkurat.

Gratulerer, Udir, denne tok virkelig kaka.

Vanligvis pryder jeg meg med at jeg bruker å være ganske flink til å holde meg saklig i diskusjoner, men jeg velger å gjøre et unntak her:

Har dere røyka forskriftene deres eller?!

Bloggtørke

Jørn lurer på hvor alle bloggerne er blitt av, og jeg skriver dette litt for å unnskylde meg selv, men også for å reflektere litt over hva som har skjedd.

For min egen del er det snakk om en slags web 2.0-utmattelse, jeg må liksom bare ha litt fred. Jørn foreslår at det kan ha noe å gjøre med at Twitter har tatt litt over, men jeg har Twitter-tørke også, jeg. På et tidspunkt ble det bare for mye, for mange sider å logge seg inn på, litt for mange steder å følge opp. Del & bruk var vel sånn sett nesten siste spikeren i kista - det hele hadde nådd en metningspunkt, jeg orker ikke å følge opp D&b også. Et halvt år etter vil jeg fortsatt gjerne bruke digitale hjelpemidler i undervisningen, jeg bruker Quizlet og wikier, og i to klasser har vi begynt å bruke blogger. Og det får holde en stund, jeg orker ikke å sette meg inn i mer.

For å være helt ærlig så begynner jeg også å bli ganske lei av at teknikken svikter, for det gjør den nesten hver gang, i alle fall for noen av elevene. I dag har vi brukt Audacity i engelsken, selvsagt var det et par elever som opplevde Audacity-kræsj, et par som ikke fikk eksportert til mp3 og et par som ikke fikk lasta opp på ITSL. Nå i ettermiddag har vi hatt prøve, og to elever kom ikke inn på ITSL, en måtte vente en evighet på å få lasta ned prøven og sånn går dagene. Jeg har inntrykk av at de fleste pedagogbloggerne jeg følger har mye bedre teknologisk kompetanse enn meg, og sånn sett kan de sikkert fikse mye mer enn meg også, men jeg synes vi bruker mye tid på tekniske problemer, og det sliter på entusiasmen og eksperimenteringslysten...

Bevisstløse?

Om to dager skal vi ha tentamen i engelsk på vg1. Siste fredag før påske fikk elevene forberedelsesark, vi gikk gjennom det som sto der, og jeg tipset dem om hvordan de bør jobbe. Og så fikk de resten av dagen til å finne stoff. De fleste så ut til å finne mye interessant på Facebook, jeg må si jeg venter i spenning på kildereferansene deres...

Selvfølgelig var en del av elevene fraværende, det sier seg selv, det har jo bare ti dagers påskeferie, så noen måtte utvide den litt. Nå som de kommer tilbake har en del av dem tatt kontakt for å høre hva de gikk glipp av, og hva de skal gjøre fram mot tentamen. Her bør det føyes til at jeg snakket med dem om nettopp det like før ferien også, slik at de skulle vite hvordan de skulle jobbe. Men det som kanskje er mest slående er at mange av dem som tar kontakt nå ikke engang har være inne på faget på ITSL for å se hva som ligger der, og noen presterer til og med å ikke se forberedelsesarket som ligger der. På forsida. Med den, etter min mening, avslørende tittelen Preparation Sheet Mock Exam. I tillegg er instruksjonene for forrige fagdag der, slik at spøsmålet om hva vi gjorde burde være ganske så unødvendig.

På toppen av det hele er det altså noen som var tilstede forrige fagdag, som ikke aner hva slags forberedelsesark det var snakk om, og enda noen som etter å ha fått en ny gjennomgang fortsatt lurer på om de skal skrive stil! Kall meg gjerne konservativ, men burde en ikke kunne forvente at elevene er ved bevissthet når de er på skolen?

Blogged with the Flock Browser

Egen læreplan for yrkesfagene

Etter å ha undervist på yrkesfag i flere år har jeg mange ganger tenkt at det er da merkelig at en skal tvinge yrkesfagselever gjennom den samme kverna som elevene på allmennfag, og jeg har ofte tenkt at det er egentlig en måte å si at yrkesfagene ikke er bra nok. I dag leser jeg en glimrende artikkel på Norsk lektorlag sine hjemmesider som omhandler nettopp dette. Svein Einar Bolstad skriver det så strålende i artikkelen Politisk ideologi gir taperfabrikk.

Litt skryt må med

Eg har ein utruleg dugeleg ung animatør i ein av klassane mine, og her er ei lenkje til bloggen hans. Han lagar alt sjølv, som oftast ved hjelp av pcen.

Blogged with the Flock Browser

Den privatpraktiserende læreren

Jeg har i mange år lurt litt på hva som egentlig er så ille med den "privatpraktiserende læreren", og hva som egentlig kjennetegner ham. Når ble privat praksis et skjellsord? Jeg må tilstå at jeg synes en lærer som er så flink at han kan livnære seg som lærer utenfor den vernede bedriften vi andre jobber i må være et ideal, og ikke minst har jeg faktisk så stor tiltro til mine kolleger at jeg tror de kan gjøre en aldeles glimrende jobb selv om de jobber på egenhånd. Jeg har skrevet litt om dette før, men jeg kom over en glimrende artikkel i dag, som sier alt det jeg hadde lyst til å si, men på en mye bedre måte. Den er på dansk, men det skal vel de fleste overleve.

Blogged with the Flock Browser