Kjære Garmin...

...kan de ikkje lage eit eller anna, same kva, som berre funkar som det skal?!

Ruter #

Jeg mener ganske sterkt at det burde være mer enn 5 minutter å tjene på å ta bussen når jeg bor 4km fra jobb!

Bikkjeleker

Nå ære ei stønn sia jæ har blågga no, men hæråm daan fikk jæ høre no som var så ille at det bare må ut. Folka hadde vært å handla åsså hadderem gått fårbi hylla med dyregreier å va truru dem fikk se dær!? Jo dær hang det små tøydyr som sku selles som bikkjeleker! Ja rekti: leker for bikkjer!

Haddere bare vært rever skujække sakt så mye, sjøl om reva var festa te pappen me en piirsing jennåm snuta, såmm ikke ær særli hummant, men dem hadde løver å tigrer der åsså! Bikkjeleker lissom?!? Nå væit jæ at fålk finner på mye domt, men no sånt hadde jække trudd dem kunne gjørra allikavæl.

På glattisen

Kjære Rælingen kommune,

Tusen takk for at de har brøyta vegen så flott frå Vestre Strøm og heilt til Rudberget. Heilt vekke var all snyen, alt som no var att var ei herleg såpeglatt ishinne som gjorde kvart eit skritt til ei turnøving. Jaggu godt eg er så stutt i møkkfallet at eg neppe slår i sund noko når eg ramlar. Til neste gong kan de ta med ein sandsekk eller femten og strø dei ut.

Vidare skal de ha takk for at de ikkje har brøyta mellom Rudsberget og Lognsdalen etter dei siste timane med snyfall, for der lå nysnyen som eit flott friksjongjevande lag mellom fotgjengaren (meg) og bakken. Litt ironisk at det her er mangelen på brøyting som gjer det heile til å stå av. Takka vere at det ikkje var skrapebrøyta her brukte eg berre halvanna minutt lenger på vegen i dag.

Derimot kunne de vel ha betalt ein eller annan traktoreigar for ein ekstra time for å måke mellom Lognsdalen og rådhuset? Altså, det har faktisk ikkje snødd sidan i går, ein burde vel kunne vente ein liten sveip over gangvegen, vel? Det er vel ikkje så farleg, det er jo berre fotgjengarar som brukar han likevel, eller kva?

Sutrete? Ja, men det er sutringsfridom i Noreg.

"Nyhetsmorgen"

Takk til NRK for gjennomgangen av betalingsløsningene for julebord i mest kvar einskilde vesle kommune i heile Telemark i dag tidleg.

Men korleis var det eigentleg i Hjartdal?

Parkeringsvanskar

Til bileigaren som kompenserer for halvmeteren utafor parkeringsplassen med ein tilsvarende halvmeter tomrom mellom kjerra og veggen bak:

Om du har sååå tungt for å klare å parkere kjerra, prøv med ein mindre bil! Det er liksom ikkje så stilig med ein svær, kul bil, når bruken av han avslører eigarens totalt manglande evne til å handsame han.

Helsing,

Medbilist med parkeringsevne.

Sure oppstøt

Eg er surmaga frå før,og blir verkeleg ikkje betre av slike liksom-djupe, oppbyggjelege statusoppdateringar som "Nokon elskar deg, hugs det", gjerne fulgt av eit hjarte og ei oppmoding om å setje dette i statusen for å minne "alle de unike, flotte, hjartevarme, klisjétenkjande menneska der ute om kor herlege dei er". *Brekke seg*

Nei, då er Vie de merde eit mykje artigare alternativ. Vi treng noko slikt i Noreg.

Å fly lenge

Som forrige innlegg avslører, har altså Jokke og jeg vært på Hawai'i. Og det var en kongetur, om det er noen der ute som veit om en jobb på Hawai'i, så si i fra! Klimaet, folka, skilpaddene, bølgene, lavaen, ja, i grunnen det meste frista til snarlig gjenbesøk.

Men ikke flyturen.

Grilldress i duse jordfarger

Men det gikk bra lenge, det gjorde det, altså! Med unntak av en litt lei erkjennelse av at vi hadde kledd oss nesten helt likt: Jokke i beige bukse, beige jakke, lyselilla trøye med tiger på og turnsko, undertegnede i kakigrønn brok, kakigrønn jakke, lyserosa trøye uten tiger på og turnsko. At det går an. Jaja, lite å gjøre med det når vi først hadde dratt, bagasjen var nitidig pakka med tanke på å sjekke inn alt på Gardermoen på søndag kveld og først finne det igjen i Kona mandag kveld. Det krever faktisk ganske stor åndsnærværelse å pakke for noe slikt.

Første stopp London, overnatting på hotell så fullstendig blottet for sjarm at det er best å ignorere det helt, deretter flyvning helt til Los Angeles. Jeg får vanligvis ikke sove på fly, og når flytiden er beregna til 11 timer, da krever det en mye mer opimistisk kvinne enn meg for å glede seg. Prøvde å minne meg på visdomsordene fra Nicholas på jobben: det er deilig med lange flyvninger, da er en tvunget til å slappe av i timesvis.

Og det gikk ikke så verst heller, til tross for skikkelig dårlig seteplassering, inneklemt i midtraden med folk på alle kanter. Og et klimaanlegg på en innstilling så en skulle tru alle passasjerene hadde meldt inn overgangsalder og hetetokter. Jeg hadde heldigvis eget pledd med. Triatleten trakk pleddet sitt over hue', og når en ser slik ut, da er det så en kan lure på hvordan i all verden vi kom oss gjennom Homeland Security:

Gøy med Skitch!

Det skal forresten sies at immigrasjonskontrolløren i LA faktisk var både hyggelig og så ut til å trives med jobben sin. Smilte og fleipa gjorde han også.

Det var på LAX det begynte å gå tråere. Vi hadde jo allerede reist i over et halvt døgn da flyet videre til Kona skulle ta av, og da er man ikke så tålmodig, man er ikke det. Flyet måtte skiftes ut, og for meg er det fullstendig ubegripelig at det kan ta to - 2 - timer å kjøre et fly fra en hangar til en gate, men det er nå meg. De må ha gått på island time. Samme det, LAX er faktisk en særdeles kjedelig flyplass, den plasserer seg helt der nede med Tromsø og Rurrenabaque, og i motsetning til sistnevnte mangler den også den sjarmen som unektelig følger med fuglejager med paraply på sykkel. Og at rullebanen er ei gresslette på pampasen.

Endelig plassert på flyet ble det snart klart at setene var blant de virkelig trasige, og at underholdningen besto av Skrikende Barn i Stereo. Nå skal det sies at den lille tåkeluren hadde vært usedvanlig tålmodig på LAX, så det var egentlig godt forståelig at han skreik. Vi hadde litt lyst til å skrike vi også, for å være ærlige. I et anfall av sinnekanalisering lagde jeg et lite kunstverk på mitt nyoppdagede favorittmobiltelefonleketøy, Skitch:

Med fare for å bli litt skrytete: denne er faktisk veldig bra!

Vel framme i Kona kunne vi konstatere at det er en utendørsflyplass! Altså, den har noen få tak, men ingen vegger! Snakk om å komme til Hawai'i altså, aloha!

Oppmoding

Eg har, som nokre av dykk truleg har fått med dykk, hatt problem med e-posten min dei siste dagane, altså gmail-kontoen min. Eg trudde først eg var blitt råka av ei litt forseina utgåve av Gmail-slettinga, men no trur eg at eg berre blei hacka. Og det av ein kinesar. 21 timar etter at jævelen hacka kontoen min fekk til og med Google det med seg, og varsla om at jaggu hadde ikkje ein ...... (sett inn høveleg ukvemsord etter eiga ønske) vore inne på mailen min. Den lille ....... hadde dessutan skrudd på vidaresending av mail til denne djiijii@yahoo.cn, og her er oppmodinga: har de eit fint skjellsord, gjerne på mandarin, kantonesisk eller engelsk, send gjerne ei setning til denne djiijii@yahoo.cn der de inkluderer skjellsordet. Få det ut!

Til de andre som kan hende har sendt mail til meg, djiijii har han, send på nytt, no har eg fjerna vidaresendinga.

Og for dei som lurer: ja, eg har sperra kredittkorta mine.

Togpendling, del I

I dag skulle jeg forsøke meg på togpendling. NRK-Ingvar tilrår en times hverdagsmosjon hver dag, og jeg har funnet ut at om jeg går til toget, så blir det akkurat en time tilsammen. Iverksett!

Det begynte ikke så veldig bra. Eller egentlig begynte det veldig bra, for jeg hadde jo hyggelig selskap med Jokke til Lillestrøm, men så kom jeg fram til stasjonen, og da gikk ikke ting på skinner lenger (uhh, unnskyld, uheldig ordspill): Tog forsinka med 3-5min annonsert, det ga meg ti minutter å klø meg i hodet på, kunne blitt dyrt med en så god Narvesen på stedet. Dessuten betydde det at jeg allerede før avreise Lillestrøm var garantert seinere ankomst Jens Bjelkes gate enn om jeg hadde tatt bussen. Urk.

Deretter høy sild i tønne-faktor på toget, som gujælpmæ (takk til Tigern for det uttrykket) blei stående nye fem minutter på stassjjon (savner dobbelkonsonant for sj-slyd, altså). Og på toget var det selvsagt en kar som etter lyden å dømme holdt på å hoste ut lungene sine. Det er greit å skulle dele, altså, men folks tuberkler kan jeg styre min begeistring for.

Resultat: all time late arrival i Jens Bjelkes gate. Eneste fordel: ikke kald, og det er jeg alltid etter en stund på bussholdeplassen.

Turkvad fra Venabu

Jeg rir ikke den dagen jeg saler, jeg, så i dag har jeg endelig fått lasta opp bildene fra hytteturen til Venabu for ganske nøyaktig to måneder siden! Og siden Blogger har blitt helt umulig når det gjelder å stokke om på bilderekkefølgen (jeg får ikke dratt bilder nedover om det er et bilde der fra før - helt talentløst!), så setter jeg inn bildet av Jokke på isen her:

Sssjjj..!

"...vil folk få bedre skjøpekraft..." sa Statsminister'n.

Skjøpekraft?!?

Fosfat-tilsetning

På Dagsrevyen diskuterer de hvorvidt det skal bli lov å tilsette fosfat i fisk, sånn at fisken skal se hvitere ut og bli tyngre sånn at fiskeprodusentene skal tjene mer penger. Argumentet er at norsk fisk skal bli utkonkurrert ellers, for de dumme forbrukerne vil jo gjerne ha så hvit fisk som mulig.

Fint, la oss endelig bøye oss for de kunnskapsløse som ikke veit åssen en nydaua torskskal se ut, la oss endelig det.

En liten politisk kommentar

Her i husholdningen er det morgentradisjon å høre på Nyhetsmorgen på P2, og i dag var intet unntak. En av hovedsakene var at de rødgrønne gjør det ganske dårlig på meningsmålingene, mens Høyre gjør det tilsvarende bra. Dette kan man sikkert si mye om, men det skal ikke jeg, jeg skal bare kommentere hva han sa, mannen på gata:

"Jens Stoltenberg har mista grepet".

OK, det var jo en skarpsindig og presis analyse av situasjonen, og jeg tipper at Jens nå har krisemøte med rådgiverne sine basert på denne analysen, men mens han gjør det så minner jeg om at den godeste Jens Stoltenberg var den norske statsministeren som fikk i stand en avtale med Russland om delelinja i Barentshavet. Og det tror jeg er verdt å gjenta, for selv om en kan si mye om'n Jens, så kan ingen ta fra ham dette.

Jens Stoltenberg var den norske statsministeren som fikk i stand en avtale med Russland om delelinja i Barentshavet.

Nye problem

Livet som rekkehusfrue har gitt meg eit par nye problem som eg ikkje hadde før. Til dømes hadde eg før aldri problem med småfugl som trost og skjære. I Nordkjosbotn var dei problema eg hadde med fugl, i den grad ein kan seie eg hadde problem med fugl, og det er vel strengt teke ikkje rett og rimeleg å påstå at eg hadde, at ørneparet ved Bomstad ikkje såg ut til å like at vi klatra i fossen deira.

Men altså no: Vi har ein ripsbusk (og andre buskvekster) i hagen, og den har trosten funne. Det plagar ikkje meg så mykje, eg likar ikkje rips noko særleg uansett, men desse bollete fuglane sit på terrassen min og drit medan dei et, og det likar eg ikkje. Gå ein annan plass og drit, jævla bollebæsjefugl!

Det er merkeleg så eigesjuk ein blir av å eige ein hage, altså.

(Eg synest ikkje eigesjuk er eit like bra ord som det engelske possessive, men av prinsipp styrer eg unna engelske ord når eg skriv norsk.)

Dagens lille irritasjon!

Jeg har hatt pc med liten skjerm i flere år nå, og jeg irriterer meg stadig over nettsider hvor overskriftsdelen er så svær at jeg må skrolle ned for å få se noe i det hele tatt. En del bloggere også har kjempestore overskrifter, totalt uegnet for liten skjerm. Nå i dag, sittende på eee'n måtte jeg bare klage litt, jeg må skrolle ned på ALT, kan de ikke bare ha litt mindre overskrift?!

Tror jeg setter meg på maskinen til Jokke.

Kravstort?

Er det egentlig for mye forlangt at en elev med skyhøyt, udokumentert timesfravær skal skjønne at han ligger an til nedsatt i orden helt av seg selv?

Og dersom det er for mye forlangt, er det da meg, som mener at såpass må man kunne kreve, eller Udir, som insisterer på å varsle i hytt og vær, som har et negativt elevsyn?

Morgenstund

Jeg skal på Youngwood med elevene mine i dag, og i den forbindelse får jeg muligheten til å ha en litt rolig start på dagen, med te og Morgenbladet og nyheter på radio.

Men, en av naboene vil det annerledes. Utenfor her står det en bil hvis bilalarm insistesterer på å gå av hvert 3. minutt eller noe sånt.

Hadde den enda vært snudd opp-ned, da hadde den i alle fall hatt noe å varsle!

En pinlig affære

I går hadde jeg den tvilsomme æren å melde av Frogn ansatts lag i Holmenkollstafetten, og årsaken var for få løpere. Vi hadde flere som var villige til å springe flere etapper, men det ble så mange etterhvert at det faktisk ble for vanskelig logistisk sett å flytte folk rundt i byen i tide.

Det er vanskelig å ikke bli litt flau. Jeg ser på resultatlista at Ingeborg Beslag & Låssystemer klarte å stille lag, det samme gjorde Institutt for medier og kommunikasjon, Tine Pultostkameratene, Ås vgs (og de hadde sågar flere lag påmeldt om en skal dømme etter lagnavnet) og Skattebetalerforeningen. Frogn videregående skole derimot - ikke.

Det bør være fullt i skammekroken i kveld.

Dobbeltmoral i Sør-Amerika

Jeg føler meg litt skamfull her jeg sitter i bistandsivrige Norge og hører på nyhetene om disse nekene i Cochabamba hvis advokat prøver å trenere rettssaken så den skal foreldes. VG eller Dagbladet hadde bilde av ett av dem i går, et nek kalt Stina, og som visstnok ikke ville få noen spesialbehandling sev om hun var gravid. Ikke bare har hun smuglet kokain, og folkens, det er ikke noen grunn til å tvile på at hun har gjort det, hun har også prestert å pule på seg en unge mens hun har sittet i fengsel.

Alt dette er så totalt uintelligent at en kan gremme seg over å tilhøre samme art.

Men det som virkelig er til å skamme seg over, og jeg kjenner jeg dukker meg litt når jeg nå skriver, det er at norske myndigheter, dere vet, de bistandshungrige, de som prater over seg om å hjelpe og bygge opp og Gudvethva, de har altså hjulpet det tredje neket med å rømme. At det går an! Snakk om å være nedlatende overfor et annet lands rettssystem! Hvordan kan man på den ene siden vrenge ut av seg at det er viktig å være med å bygge opp et land innenfra, samtidig som de viser med all mulig tydelighet at de ser på bolivianere og deres rettssystem som mindreverdig?