Utsikta frå busshaldeplassen min

Denne veka tek eg bussen til Lillestrøm i staden for å sykle. Om det kunne eg skrive mykje, men i serien av Ellen gjer ting ho ikkje kan skal eg prøve å vere positiv.

Eg tek bussen frå ein busshaldeplass som heiter Kurbadet. Eg veit ikkje om noko kurbad, men det er no det han heiter då. Og i staden for å bli dritirritert på at bussen no brått var forseina (det var han nemlig ikkje då eg dro heimefrå, i alle fall ikkje i følgje Ruter Reise-appen) såg eg meg rundt i hausten og tok dette fine biletet. Og så blei eg ganske glad!

Säffle

Jokke og jeg er på besøk hos svigermor i Gaperhult, på Varmlandsnes. I dag tok vi turen til Saffle, blant annet for å dra på polferd. Siden vi først var i byen tok vi oss like gjerne en spasertur langs kanalen. Og det var riktig idyllisk:

I den lokale sportsbutikken kom vi over det som må være tidenes fineste pendlersykkel! Rosa dekk! Og til inntekt for brystkreftforskning, derav fargen. Synd vi ikke bor i et flatt land der slike er egna til daglig transport. 

Svenske lønnetrær er like fine som norske lønnetrær.

Kanalvandring i Säffle var virkelig en fin liten spasertur. Under her ser dere slutten på kanalvandringa, utenfor her er det egentlig ganske rett ut på "storhavet", Vänern. Men den vassputten er svær, altså, en får helt følelsen av å stå ved havet når en står og ser utover. 

Svenske vasstårn er ganske mye mer forseggjorte enn norske. Tror faktisk ikke jeg har sett noe norsk vasstårn noen gang? Dette var visst fra 1914, og lå rett ved siden av det som må ha vært en gravhaug.

Det ligger en båt inni her, vet du, det gjør det:

Til sist ble vi svake og sultne av all turistvirksomheten, og da var det jammen godt det var kanelbullens dag! Vi spiste på Holgers konditori på torget i Säffle, og det kan anbefales - koselig sted med gode boller og interiør som ikke ser ut til å ha blitt endra nevneverdig siden '62, da konditoriet sist skifta eier. 

Påske!

Eg er fødd på påskeaften, så derfor er det alltid litt høgtid i Blomstervegen i påska, sjølv om eg berre har bursdag i påska annakvart år eller deromkring. Ein av tradisjonane er at eg må ut i hagen og leite etter påskeegg.

Påskeharen har utruleg oversikt, altså. I år skulle eg reise vekk på sjølve påskeaften, og dermed måtte eg dra tidleg. Påskeharen hadde kontroll, og hadde vore der før middagstider, veit de. Han har også kontroll på at Jokke ikkje er heime, dei føregåande åra har haren vore der med eit egg til kvar av oss.

Påskeharen leverer altså, ingen grunn til å ikkje tru på han.

Julesnø

Så kom det snø i år også, og det ganske mye. Ikke helt på Rogaland-nivå, men fortsatt nok til at Kardemommeby blir nissegrend. Jokke har vært måkehelt, og det kan dere se nede til høyre ved flaggstanga på bildet av naborekka.

Jokke og jeg gikk til foreldrene mine for å feire Pappa, han hadde bursdag på fredag. Og den turen var seig - ikke mye som var måkt, nei! Så fikk vi da opp apetitten innen vi kom fram.

Frå yr.no

Sett på yr.no sundag 25. mars. Ikkje verst! 

Siden eg ikkje er kjend for å vere tilhengar av ugrunna optimisme må eg få leggje til at dersom det er så tørt no, er eg redd sumaren må bli gørblaut for å halde årsgjennomsnittet normalt. Ville ikkje det vore typisk?

Lørdagsidyll

Å stå opp tidlig er ikke det samme som å være våken. Jokke og Tigern illustrerer dette nydelig.

Det viste seg seinere på dagen at dagens tema var mann i liggende positur. Etter en kjapp tur hos Mamma og Pappa der hovedaktiviteten var sløving i sola, kom jeg hjem og fant ut at det var flere som hadde fått den ideen. 

Og Jokke som grein på nesa i dag morges da jeg forsiktig lufta idéen om at det kanskje kunne være på tide å slepe fram solsenga. Dere veit, den som blei vannskada av alt regnet i fjor sommer. 

Snøft.









Men så, så fikk jo husets herre publikum, og da må man jo showe litt. Her er Jokke i dagens mest atletiske positur: 

Men det varte ikke så lenge:  

Endeleg snø!

 Så kom det endeleg snø hit til Rælingen også, og eg valde å ikkje utsetje meg for NSB og Ruter i dag, og oppretta heimekontor. Men eit lite bilete av utsikta må ein ha med, dette er jo dokumentasjon. Om de klikkar på det øvste biletet kan de sjå ein kar som dreg dottera si (ungen har i alle fall rosa jakke, og då reknar eg med at det er ei jente) på akebrett etter seg. Det er litt kult, kor mange stader i verda transporterer folk ungane sine på akebrett?

På sørsida kan vi sjå kor djup snøen er, her er fotefara etter Jokke frå i dag tidleg, då han måtte kreke seg til bussen medan eg slo fast at heimekontor ville vere det einaste rette. Eg ser forresten at naboane mine over vegen, som ikkje har heimekontor men er pensjonister, har vore flinke og har måka, medan naboane min til venstre, som ikkje er pensjonistar, har like djup snø som eg. 

Så er det berre å håpe at det har vore kaldt nok i skauen til at myrene frys, så er det berre å glede seg til skiføret.

Regn

Det er haust, og i Stavanger renner det over. Her heime berre regner det på ruta, inga fare for at det skal bli vatn i kjellaren her oppe, men i dette herlegt ufyselege haustvêret, kva passar vel betre enn eit regnvêrstema?

Hva er poenget...egentlig...

...med langturer på sykkel i sommervarme?

Man kan spørre seg, da, er det

a) å trene?

b) å studere kirkearkitektur?


c) å spise jordbær?

d) å ta landskapsbilder?

e) å studere båtlivet i Son?

eller
f) å spise softis?

Jeg elsker den norske sommeren.

Alle bilder: Guy M. Huste

Vårflaumen!

Som de ser, så har vårflaumen byrja å setje spor etter seg! Dette er vegen ved Rustadsaga sportsstue, det blir spanande å sjå om den held ut i morgon tidleg... Sola var sterk dei første dagane denne veka, og i går og i natt regna det ganske kraftig. Dei siste skiturane på Nøklevann er gjennomførte for sesongen, og skiføret generelt er i fritt forfall. Her er ein liten video som visar litt meir:

Jammen godt dei har ope på Rustadsaga så vi kunne få oss ein kanelbolle.