Jeg hadde egentlig bare mål om gjøre så godt jeg kan, men jeg ønska jo å få en brukbar tid også, og brukbar i dette tilfellet var bedre enn Lotta (som jeg kjørte Tjejvättern med) altså på 24 et-eller-annet, og så hadde jeg en liten drøm om å se nullen i tjuetallet, altså i praksis under 21 minutter, da. Så med 19.47 er jeg dødsfornøyd!
Det begynte litt skummelt. Jeg varma jo godt opp, fulgte Kristin Svømmetreners råd og dro i gang med aerobicen som var oppvarminga der. Jeg var allerede ganske varm av å ha gått til start. Å ta på seg våtdrakta er jo ei treningsøkt i seg sjøl…
Jeg fikk våtdrakta over ræva før jeg begynte å gå til start. Det tok et kvarter.
Ny oppvarmingsrunde, før Jokke hjalp meg med å snøre opp korsettet, eh, jeg mener, dra opp glidelåsen. Giiiiisp!
Og så varma jeg opp en gang til like før start. Og mens jeg sto der kjente jeg meg plutselig skikkelig svak og litt svimmel og jeg begynte å skjelve på hendene.Et øyeblikk begynte jeg nesten å lure på om jeg hadde lavt blodsukker. Men så tenkte jeg på Kristins råd om å aldri tenke negative tanker og å skryte av seg sjøl, og bestemte meg for at jeg bare var for varm, og at det ville bli bra i vannet.
Og det blei det!
Jeg klabbesvømte forbi de fleste i begynnelsen, da vi skulle over Vanån, og så la meg inntil brygga og plaska i vei i god flyt. Det var visst fire stykker som gassa langt foran meg, og dermed blei jeg raskt liggende først i røkla. På Udden så jeg, og vinka til, Jokke! Tanken var å få flyt til 500m, deretter begynne å øke farta, og fra 250 skulle jeg virkelig skru på beina. Her er et bilde av Propellen i front:
Her har jeg nettopp plaska meg forbi to av de første manetene, og i bakgrunnen kan dere se 500metersbøya, det er den pyramideforma bøya.
Første delen av planen funka som sagt fint, men etter 500m svømte jeg inn i manetene fra feltet før meg, og dermed rakna resten av planen - jeg hadde mer enn nok med å holde flyten, ikke miste fart av å svømme over manetene, og å stake ut kursen til neste manetpassering. De siste 500m gikk utrulig fort, og jeg baksa meg over og forbi utrulig mange, hovedsaklig uten å være særlig kjip. Og så vips! var jeg i mål, gitt! Og her ser dere Propellen bade inn under den siste brua, og da blei jeg litt overraska – den kom fort, ass!
Det holder antagelig til seeding i beste mosjonsklasse til neste gang. Vi er vel alle enige om at jeg ikke har noe i en eliteklasse å gjøre, men beste mosjon, det høres ganske kult ut!
Jeg var mye gladere enn jeg ser ut da jeg kom i mål – våtdrakta er vanskelig å komme ut av også!
Alt i alt var det altså en knallsuksess, enda jeg nå i dag oppdaga enda to rifter i våtdrakta mi. Den tåler virkelig ingenting, og det er ganske irriterende.
Men, det var ingen lik der, selv om jeg trur kanskje jeg bare ikke så det: jeg så nemlig ei tom badehette…
