Over her er et aldri så lite oversiktsbilde fra nylonkåken vår. Dere kan sikkert skimte beina til Hansi der ute, han var selvsagt godt i gang med å fyre nytt bål, trøttingene i vårt telt valgt feigeløsningen og kokte i teltet. En kommer liksom ikke unna at det er varmest, og jeg er en frysepinn av de sjeldne.
Lørdagen var det tur til Bringen. Hansi har sikla på den toppen i årevis, visstnok, og jammen var det en fin tur. Interessant blei den også, ettersom vi foretok en kollektiv svikt i kartlesinga og gikk opp feil sted. Opp ei ordentlig bratt renne gikk det, og vi klorte oss fast som best vi kunne. Det viste seg selvsagt seinere at det gikk en veldig grei sti opp, da. Den gledet vi oss over nedover, det er som kjent kjipest å gå bratt nedover, så vi valgte å spare den lette turen til returen, for på den måten å spare knærne. Vi er jo ganske gamle etter hvert, i alle fall Jokke, Goggen og jeg. Her er ekteparet Viehbrock på toppen av Bringen, med seg har de husky-Ronja.
Ettermiddagen ble tilbragt rundt bål, med rødvin, middag og kake, masse skitprat og mye fliring. En glimrende lørdagskveld altså. Og denne gangen hadde fyrbøter Viehbrock virkelig fått dreisen på ilden, godt og varmt var det, og veldig koselig. Lenge siden jeg har vært på båltur nå, altså.
(Men Hansi, det regna faktisk, altså, det gjorde det. Selv om yr.no sa det ikke skulle det.)
Søndagen måtte den travle forsikringsjuristen tilbake til arbeidet, men vi rakk å gå en liten tur først, oppover mot Hansespranget. Sola hadde jaget vekk det meste av skyene fra dagen før og vi gikk et skogsterreng som virkelig var helt klisje:
På toppen dro ringerikingene hemmat, mens Jokke måtte jo gå på toppen med meg, for det er jo det jeg gjør, og jeg blir så vanskelig å ha med å gjøre dersom jeg ikke kommer på toppen. Der så det sånn ut:
På vei opp fant vi en rusten North Face duffel! Neida, men den så faktisk sånn ut:
