Fart og sjølvtillit - biverknadane

Etter at eg las Tonje Glimmerdal av Maria Parr, har eg hatt "fart og sjølvtillit" som motto når eg syklar terrengsykkel. Overraskande ofte er det berre sjølvtillit nok til å halde farta oppe som skal til for å nedkjempe hindringane, men det heile er lettare sagt enn gjort. Men eg prøver i alle fall, og ofte går det bra.

Ulempa med fart og sjølvtillit er at når det først går gale (og det gjer det jo), så går det gale i mykje større fart, og dermed blir jo også konsekvensane litt verre då. Førre veke køyrde eg med stor fart og enda meir sjølvtillit ned ein skikkeleg steinete veg, og det gjekk kjempefint heilt til det stoppa. Langt, fint skrubbsår på leggen, blåmerker på knær og armer og gjørme overalt.

I går gjentok det heile seg, og då var det kneet som fekk seg ein skikkeleg trøkk. De veit, ein slik ein som gjer ein heilt nummen i beinet i fleire minutt før alt brått er heilt greitt og det berre er å tråkke vidare. Biletet er av Ellen som kjøler ned det vonde kneet i den kalde måsan. Takk til Jokke som var fotograf, og som berre flirte littegrann.

Flyvende kommende brud

Irene flyr selv!

Akkompagnert av nervøse hyl i baksetet..

Endelig!

Så fant vi da endelig ut hva vi skal bruke all mynten som truer med å ta over hele hagen til: mango lassi så klart!

Litt lingvistikk

Som jeg spekulerte i da jeg skreiv om blomster, har jeg nå fått verifisert hypotesen min om at på rælingsk er en busk mindre enn ei buske, og at ei buske er det samme som det man i mange andre norske dialekter gjerne omtaler som "et tre".

Takk til informant Pappa.

Nytt møbelprosjekt...

...som egentlig ikke er noe møbelprosjekt i vanlig forstand, det er bare Jokke og jeg som har prokrastinert ganske lenge. I fjor en gang (det sier litt at jeg ikke husker hvor lenge det er siden) kollapsa det ene sofabeinet vårt. Snarrådig og klar for Poirot på tv som jeg var stappa jeg bare to vedbriketter i en H&M-pose og smekka innunder sofaen. Og det har altså fungert så bra at vi ikke har giddi å fikse det før nå. Tror det har gått mamma mer på nervene enn oss, vi setter oss bare i sofaen vi, og fra den vinkelen ser vi ikke det provisoriske beinet.

Fra 201108 Møbelprosjekt

Men ok, jeg skal innrømme at det ikke var så pent, altså, jeg skal det.

Og vi har prøvd - vi har vært ganske mange steder på jakt etter løse sofabein, og til og med kjøpt et sett på IKEA, selv om vi ikke likte dem noe særlig. I nøden spiser fanden fluer, sant. Men etter mye om og men fikk vi tak i noen treklosser som vi likte veldig godt begge to.

Fra 201108 Møbelprosjekt

Ut med verktøy og innsatsvilje (det siste er det mer mangelvare på enn det første her i huset).

Fra 201108 Møbelprosjekt

Et voilà!

Fra 201108 Møbelprosjekt

Det er nesten så en sku' tru det sku' væra sånn!

(Egentlig var det mer motgang enn en skulle tro etter å ha lest dette, men i dag velger jeg å fokusere på suksessen, og noterer meg bare bak øret at jeg neste gang ikke skal skru av alle beina uten å sjekke at den geniale hjulløsningen faktisk hadde feste i virkeligheten, for ikke å snakke om i sofaen, først.)

Kvalifiseringsfeiring

Førre sundag kvalifiserte super-Jokke seg til Hawaii, og slikt må ein jo feire. I går var dagen han skulle gjerast litt stas på, og vi i gang.

Først byrja vi med sprudlevatn i nyrestaurert skipsstol:

Fra 201108 Møbelprosjekt

Før vi rigga til ved det førre, også vellukka (men akk så strevsame) møbelprosjektet. Her er førstepremien (plastdingsen med raud M på), deltakarmedaljen, champagne (Nicholas Feullatte - veldig god champagne!) og krabbeskjell med alt det vanlege attåt. Legg merke til Union Jack-serviettane, det var jo i England det skjedde. Eg kjenner at den anglofile delen av meg (som rett nok er bra dominant) fryder seg litt over at suksessen kom i England og ikkje i Frankrike.

Fra 201108 Kvalifiseringsfeiring

Gratulerer Jokke, la oss feire!

Gripetær

Jokke pleier å le av at jeg kan gripe med tærne, men da vi skulle tvinge det slangeløse dekket hans på felgen stilnet latteren - her trenger man virkelig å kunne gripe med alle fire lemmer. Så det så!